Fløytegruppa var i sin helhet fra Mostar.

Finnbiff og tuttibær gikk ned på høykant.

Konserten i Pavarottisenteret.

Hvordan tyttebær ble til Tuttibær, hvordan bo på barnehjem i tre netter og øving i Pavarottisenteret. Et musikalsk og personlig møte mellom 51 barn og 17 voksne.

Da representantene fra Grenaderkorpset kom fram til Mostar, møtte de Zlatko Santic.  Han er administrativ leder for Tutti 2008 i Bosnia. Med seg hadde han Ivana Milosevic (spiller gitar) som kommer fra Glomac. Hun var den eneste fra sitt hjemsted og ble boende sammen med våre jenter (Eirin ogHilde).

Vi bodde på et barnehjem som heter The Egyptian House. Det er inndelt i flere små hus som henger sammen. Vi hadde ett hus, gjengen fra Trebinje ett og de fra Stolac hadde ett. Ungdommene fra Mostar bodde hjemme.The Egyptian House ble bygget etter krigen for barn som ble foreldreløse. Det bor fortsatt foreldreløse barn der og vi ble også litt kjent med noen av dem. Vi var nok høydepunktet for dem og veldig spennende.

Torsdag møttes alle på Pavarottisenteret. Der ble alle registrert, fikk navneskilt, t-skjorte og en tøyveske. Til stor glede for de aller minste, ikke minst ble det mye latter når bosniske navn ble lest opp med nordnorsk uttrykk. Så var det minikonsert med Grenader-gjengen og øving resten av dagen.

Fredag var det mer jobbing for musikantene men også tid til en sightseeing i Mostar. Vi gikk i gamlebyen og over den nydelige brua Stari Most. Byen bærer preg av krigen med granatmerker i asfalten og hus som er skutt eller preget på annen måte. Sterkt å stå på frontlinjen og høre noen fortelle om krigen som raste der.

Fredag arrangerte Grenaderkorpset en norsk aften for alle deltakerne på workshopen. Masse reinskjøtt fra Norge ble til finnbiff. Inge skrelte 11 kilo poteter, og var den første mannen som hadde skrelt poteter på dette kjøkkenet. Marit kom og hjalp til med stekingen av alt kjøttet, løken og soppen.  Det var et enkelt restaurantkjøkken men vi klarte å bli ferdig til riktig tid. Finnbiffen ble servert med tyttebær, som ganske fort ble kalt for Tuttibær. Jovan Pavlovic åpnet kvelden med trekkspillmusikk, både norsk og bosnisk. Siden det var norsk aften måtte alle røyke ute (noe de ikke gjør i Bosnia).  Det skapte mye latter da en hel gjeng stod utenfor døra og røkte. Noen prøvde seg også med snikrøyking inne. Vi viste  film fra Trondheim og bilder fra to dagers workshop. Utrolig koselig og artig kveld. Lokalavisen (kommer ut hver mandag i Mostar) kom, tok bilder og intervjuet. Det gjorde også en TV-stasjon.

Geir Solum ledet alle øvingene med stor entusiasme. Reidun og Jovan supplerte og ledet grupper. Det hele endte med en stor konsert i Pavarottisenteret. To TV-aktører, en riksdekkende avis, foreldre og venner var til stede. Konserten var ikke annonsert og det kom mange flere enn vi ventet. Flott musikk ble spilt: Bruremarsj, Kongolela, en bosnisk sang og så Halling. Da den bosniske sangen ble spilt sang alle i salen med. En sterk opplevelse for oss som satt der og ikke kunne teksten. Stor varm applaus til slutt og jeg tror alle kjente varmen og gleden fra salen.

Etter konserten var det fest for Tutti-deltakerne. Karaoke-syngingen denne kvelden ble turens høydepunkt for mange. Gjengen sang og danset sammen arm i arm. Om det var vanskelig å snakke engelsk sammen til å begynne med var dette som blåst bort. Nå hadde vi blitt bedre kjent og bare lyst til å være her noen dager lenger. Som ungdommene fra Grendaderkorpset sa det: Synd å reise hjem  for det er nå det begynner.....

Annet som ble sagt om workshopen av en musikklærer: "Det som skjer her nå i Mostar er det samme som om NASA skulle landet med en romferje i Sarajevo og invitert folk med til månen..." Så dette var en stor opplevelse for alle som var med. Bare å glede seg til neste tur.

Her kan du se flere bilder fra turen: Reiduns album. Marits album

Deltager liste.